Utvikling et banneord?

Jeg har i det senere slitt med det som kalles utvikkling, eller "vi må følge med i tiden" utsagn innen det kristne arbeidet. Jeg sitter her i min lille ensomhet og betrakter denne såkalte utvikklingen som alle snakker om er så viktig. jeg må bare raskt ærkjenne at jeg sliter litt med forandringer og kjenner meg utilpasset.
Mitt  hjerte banker for det som vi "før" kalte: lekmansbevegelsen eller bedere kjent som bedehusfolket. men hvordan har det gått med foket mitt?
Den såkalte utvikklingen har den tatt vare på lekfolket og brorskapen, søskenflokken som sto sammen og delte alt?
Et før blomstrende arbeid, et bedehusmiljø hvor alle kjente seg hjemme og likskapen var det som bandt hjertene sammen for felles sak, hvor ble den av?

Jeg minnes en tid da alle var på likefot, snart var du tilhører, snart var du "predikant", vi delte alt og lyttet til hverandres vitnesbyrd. Snekkeren i bygda var en like god taler som den mest sprenglærde prest, og den sprenglærde prest var like ydmyk som den vanlige fiskerman, kunne sitte på bedehuset han også med lyttende hjerte. Alle var på en måte likt stilt.

Men så kom "utvikklingen" snikende, og alt ble sentralt styrt, plutselig skulle alle ha en ovendfra og ned struktur som skulle gjennomføres og hver organisasjon skulle beskytte sine egne interesser og "lære".
Nå går bedehus bevegelsen inn i en liksom kirke, med pastor osv. Nei, en kaller det ikke pastor, men skjuler det bak andre betegnelser. Resultatet blir det samme; du får én som skal være "hodet" og talerøret for forsammlingen, som skal ta seg av forkynnelsen, og så blir vi andre sittende der, og mangfoldet forsvinner og folket forsvinner.

Kanskje er det bare jeg som bærer på denne smerten, over tapet av mangfoldet som ikke lengere kommer frem og får blomstre.

Jeg savner "prekestolen" hvor vitnesbyrdene var mange og det ble knapt om tiden, for alle hadde noe på hjertet.... Nå er det for det meste "enveis kjøring" og stemmene forstummer....

Nå har jeg fått lettet hjertet mitt litt...jeg savner dere alle som opplevet eller opplever den samme smerte

Roy